Bokmelding - kaninbyen

Romanen kaninbyen er skreve av Arild Stein i 2008. Den er den siste boka av Stavangertrilogioen. Boka ble kåra til årets prosjekt i 2008, med prosjektet ”Hele byen leser”. 

Arild Stein er opphavleg frå Stavanger og handlinga i boka stadfestar seg i Stavanger. Dette gir ein tilknyting mellom forfattaren og boka. Arild Stein har blitt kåra som kulturbyens forfattar i 2008.

Boka handlar om Jonny Roxmann og hans tankar og syn på stavanger. Planen hans er å selje bakte poteter på gladmatfestivalen for å tene litt pengar. Han jobba som politimann, men han mista jobben og flytta til ei lita hytte i kolonihagen som faren tidligare eide. Han blir kjent med thailandske Kim og får eit romantisk forhold til henne. Det viser seg at Kim er ein menneskesmuglar, men det stoppar ikkje Jonny frå å være med henne. Sjølv om han ikkje har mykje pengar, får han det han treng med pengar han plukkar opp her og der og småtjuveri.

 Handlingar er skreve i samtida, antakeleg nokre få år tilbake. Det vises i boka når forfattaren skriv om kjennestader til Stavanger som for eksempel uteplassen under Atlantic hotell, som ble lagt ned for nokre år sida. Det at handlinga føregår i Stavangerområdar, gjør at boken kanskje treff  best lesarar som har kjennskap til Stavanger og klarer å kjenne seg igjen ut frå beskrivingane i boken.

Boken har en laus komposisjon. Boken sporar av ”den røde tråden” med at Jonny forteljar andre historier som har hendt i livet. Dette viser en moderne oppbygning, og det gjør at det kan vær litt vanskeleg og følgje med på kva som nettopp skjedde, og det tar litt tid å sette seg inn igjen. Språket i boken er ganske grovt, og du finner ikkje mange setningar utan banneord. Sjølv synes eg dette kunne være litt forstyrrande fordi det var mange så mange setningar kor unødvendige banneord hoppa frem og gjorde boka litt slitsam å lese. Personleg synes eg teksten var helt grei å lese.  Handliga i boka stadfestar seg i Stavanger, og sida eg bur i Stavanger kjenner eg meg igjen mange plasser. Dette gjorde boka litt kjekkare å lese.